Hvordan være foreldre
Du blir fortalt mange ting når du skal bli forelder- fra venner, familie, ukjente på gata. Alle har råd å gi deg og dette er hyggelig, men for å være helt ærlig så er det beste rådet jeg har fått om det å være forelder, at jeg ikke skulle høre på andres råd. Og siden det er det perfekte råd å få, så gir jeg det nå videre til deg. Men det ville gjort denne tråden skikkelig kort, så jeg må likevel fylle på med flere ord, men vær snill å ignorer de og finn din egen vei til å være forelder, hvilket er mer utfordrende og skremmende, men til syvende og sist alt du kan gjøre.
Det jeg tror:
Du kan det allerede.
"Barn har aldri vært spesielt gode til å lytte til de eldre, men de har likevel aldri sluttet å imitere dem." - James Baldwin, forfatter
Du vil selvfølgelig plukke opp ferdigheter og triks gjennom erfaring, og likevel har du allerede fundamentet til det som trengs for å bli en bra forelder. Kilden til det som er rett og bra finnes allerede inne i deg; du må bare søke innover; finne frekvensen hvor du får tilgang til det.
I det å være forelder og i alle andre aspekter i livet mitt, har meditasjon, og da spesielt min praksis med the Bright Path Ishayas’ Ascension, konsekvent rettet fingeren tilbake til mitt eget hjerte. Selv om jeg hele tiden lette etter noen som kunne fortelle meg hva som var den rette tingen å gjøre, var det å bli klar i min egen viten og intuisjon alltid det beste rådet jeg fikk. Når du lytter innover får du så mye mer - og det er like enkelt som å stoppe opp, dykke ned under det endeløse tankekaoset i sinnet vårt, og være årvåken til dette øyeblikket i tid, bli fylt med tilstedeværelse.
Nøkkelen til det hele? Vær her!
Her kan du rette deg inn etter din indre visdom og intuisjon. Du skjønner at her er du klar, rolig, kreativ og tilfreds. Her tenner du ikke på alle pluggene og blir illsint; du har energi, tålmodighet og takler det meste. Her har ikke all tvilen og frykten og negativiteten i sinnet ditt det samme grepet om deg.
Her kan du lære. Du er åpen for å oppleve mer og slipper nødvendigheten av å måtte ha rett. Du sammenligner deg ikke med andre foreldre på en negativ måte. Du kan la deg inspirere av de som synes å gjøre det bra, men du klandrer ikke deg selv for det du tilsynelatende har gjort feil.
Her er det helt enkelt et skritt av gangen. Dette som skjer akkurat nå? Det kan du klare. Fremtiden? Nei, det er umulig. Sinnet vårt får helt hetta alt for fort. For stort, for mye. Angst, overveldet og overbelastet. Så hent deg inn igjen. Forankre deg selv her. Gå inn i det og se det som er rett foran deg.
Øyeblikket vil vise deg det. Det vil gi deg opplæring og veiledning. Men for å kunne lære må du forsikre deg om at du er årvåken med det som skjer. Å være tilstede er hemmeligheten, og øvelse er hemmeligheten til å klare å være tilstede hele tiden.
Å sette av tid for seg selv er det motsatte av å være selvopptatt.
En indre praksis – et daglig rituale hvor du kan dykke dypt ned i tilstedeværelse og bevissthet – resulterer i at du kan være den forelderen du vet du kan være, ta de avgjørelsene du blir stolt av og være lykkelig mens du gjør det.
Vi har alle blitt fortalt dette mer enn en gang, selv av ukjente personer på gata: “Ikke gå glipp av et eneste øyeblikk i denne verdifulle perioden.” Så hvis du skal høre på et godt råd, ville jeg hørt på dette. Gå ikke glipp av et eneste øyeblikk i denne verdifulle perioden. Helt ukjente mennesker angrer slik på at de ikke var delaktige foreldre, at de stopper oss på gata for å forsikre seg om at vi ikke gjør den samme feilen.
Hemmeligheten til å være en god forelder, hemmeligheten til et godt liv, er den samme. Vær der. Vær på samme sted som kroppen din; vær på det samme stedet som roen og klarheten din er, din intuisjon og visdom, din kjærlighet og humoristiske sans.
Velkommen til en storrengjøring
Faktum er at du trenger en indre praksis som gir deg ro, klarhet og tålmodighet fordi det er hardt å være forelder. Det er nådeløst. Det finnes ingen manual, ingen autopilot man kan sette på. Du kommer til å være utslitt og ha kort lunte, og du kommer ikke til å ha tid til å gjøre de tingene du selv har lyst til. Du kommer ikke til å kunne ta en dag fri når du er syk. Du kan ikke dra på byen for en utblåsning siden baksmellen blir enda verre med småbarn hoppende på hodet ditt klokka 5 om morningen.
Du vil gjøre feil og du vil heve stemmen; du kommer til å kaste ting. Du kommer til å si og gjøre ting du lovet deg selv at du aldri skulle si eller gjøre. Du vil finne at det er enkelt å gli inn i anger og misnøye og sinne og skyld og angst.
Du kommer til å få se dine såre punkter. Du vil bli vist tendensen din til å overtenke og overkontrollere eller ignorere og ikke engasjere deg. Du blir vist alle de stedene hvor du har motstand eller lager unnskyldninger eller forsøker å klandre andre eller annet, hvor du uroer deg, dømmer og faller inn i negativitet. Du vil stille spørsmålstegn ved eksistensen din, formålet og meningen med livet ditt.
Alle tingene som var enkle å administrere når du ikke hadde barn synes å bli mye mer kompliserte etter at du har fått de. Alt eksploderer i ansiktet. Du kan ikke unngå noe av det.
Men det er kanskje en god ting.
"Hvis du irriterer deg over hvert puss, hvordan skal du kunne bli polert?" - Rumi
Kanskje Rumi hadde rett? Kanskje livet forsøker å fortelle deg noe? Kanskje livet forsøker å vise deg at alt som skjer med deg som forelder, faktisk skjer for deg.
Hvorfor?
Så du kan vokse, så du kan bli bedre, så du kan oppfylle ditt potensiale som menneske, så du kan se med virkelig klarhet at alt du gjør er en åndelig handling.
Man kommer ikke utenom at livet handler om å vokse.
Faktum er at det å være forelder, som med alt annet vi gjør i livet, ikke handler så mye om det som skjer på utsiden i den eksterne verden. Det handler ikke om våre barn eller våre partnere – alt handler om oss. Når det handler om oss, forvandles alt til muligheter for å mestre våre indre verdener, å mestre våre ubevisste reaksjoner, negativitet og frykt. Alt bunner i hvordan vi skaper himmel eller helvete for oss selv. Det forårsakes ikke av det som skjer, men av våre reaksjoner på og valg rundt det. Her er hvert eneste øyeblikk en sjanse til å ærlig erkjenne sannheten i sjelen vår og være helt tilstede i livet med full oppmerksomhet, tilstedeværelse og ubetinget kjærlighet.
Å være foreldre handler først og fremst om oss – og når man ser det fra det ståstedet, er det ikke helt fantastisk? For en sak å være involvert i! Ingenting av det er galt; ingenting er en feil. Alt skjer så du kan poleres lysere slik at du kan skinne. Alt skjer slik at du kan bli et autentisk, lysende fyr for dine barn – og alle andre rundt deg.
Min fars stemme
Sannheten er at du gir et varig inntrykk – om du er helt ubevisst eller i unity. Du gjør en forskjell. Spørsmålet er bare: “Hva slags inntrykk ønsker du å etterlate?”.
"Men jeg er jo bare en person", tenker du kanskje, "Hva kan jeg gjøre?".
Vurder dette:
Den første gangen jeg hørte min fars stemme komme ut av munnen min ble jeg forferdet. Jeg har tatt Ishayamunkeløfter i the Bright Path. Jeg var helhjertet og genuint opptatt av å være en oppmerksom og bevisst forelder. Likevel stod jeg der med de samme ordene, tonefallet og sannsynligvis også kroppsspråket som faren min hadde, mens jeg snakket til min egen datter. Hvis selv ikke stemmen var min egen, så var jeg åpenbart ikke så fri og bevisst som jeg trodde jeg var.
Det var et av de øyeblikkene som virkelig får deg til å våkne. Ubevisst repeterte jeg fortiden på samme måte som faren min sikkert også hadde gjort. Og mest sannsynlig hans far før ham. Da er det ikke rart at det tar tid å endre verden.
Men det er ikke slik at vi nødvendigvis må videreføre fortidens mønstre og sår. Ved å bli oppmerksomme på våre gamle, interne programmer, ved å se hva vi ubevisst gjør og sier og videreformidler til våre barn, kan vi gjøre en forbedring.
Slik endrer verden seg.
Vi har forsøkt å tvinge andre til å leve og se verden slik vi gjør, men det fungerer ikke. Den eneste personen vi kan endre er oss selv - og det er ikke en liten ting å gjøre. Når vi går inn i en høyere tilstand av værende har vi mye påvirkning.
Det er lett å føle at vi er alene, små, isolerte individer - men det er vi ikke. Vi er et stort nettverk av mennesker som sprer seg ut gjennom tid og sted. Det er ikke bare spirituell ønsketenkning: vitenskapen ser det samme i sine data. Epigenetikk viser hvordan hendelser i våre forfedres liv påvirker genene våre i dag. Traumer – feks fra krig og sult – som ble opplevd flere generasjoner tilbake, har en direkte effekt på vår nåværende fysiske og psykologiske tilstand.
"Du og jeg er like forbundet med det fysiske universet som en bølge er forbundet med havet." ― Alan Watts
Hvem vi er og hva vi gjør, akkurat her og akkurat nå, påvirker hele vårt nettverk av mennesker. Når vi endrer oss, forandres hele nettverket. Vi har direkte innvirkning på historien når vi endrer oss selv. En opplyst verden kommer fra opplyste mennesker. Enhver åndelig retning av verdi vet dette og ber oss se innover: “Å helbrede verden ved å helbrede oss selv” som ishayaene sier. Ved å gjøre dette forandres verden uanstrengt.
Foreldreoppgaven er en flott mulighet til å helbredes, til å leve livet som ditt Høyere Selv. Du kan tre inn i ekte frihet ved å bevisst omfavne valget ditt - først å fremst det å være årvåken, å være helheten av det du er, for deretter å etterleve hva øyeblikket, og menneskene rundt deg, trenger.
Tilstedeværende vesen
Påvirkningen vi har som foreldre er mye mer enn bare våre ord og handlinger; det vi gjør. Tilstedeværelsen vår snakker klarere enn ord. Det er våre handlinger, ikke ordene våre som har en innvirkning. Tilstedeværelsen vår merkes, barna våre føler det når vi er helt tilstede med de. Og de er flinke til å etterligne. Når vi er bekymret, fanget i våre egne sinn, så er de bekymret og fanget i sine sinn. Når vi er rolig og tilfreds, så er de rolig og tilfreds. Når vi er trygge og stabile, blir vi et solid anker som de kan lene seg på i en kaotisk, omveltende og skremmende verden. Vi lærer dem hvordan de skal være - og ved å synke inn i øyeblikket og tilstedeværelsen og være der fullt og helt, så har vi det beste fundamentet for å være en god forelder. Herfra kan vi gjøre det “rette”.
Så bruk tid på å bare være og forbindelsen din med tilstedeværelsen. Øv deg så det blir lett å huske på. Det er ikke selvopptatt. Selvsagt er tiden dyrebar, men ved å sette av tid til å gå innover, kommer du til hele deg. Alle vinner på at du er 100%. Når du ikke er det, taper alle.
Det er lett å glemme ting når vi som foreldre blir så travle. Ved å ta på deg din egen åndelige oksygenmaske først, vil du ikke glemme det som virkelig er viktig. Da er du ikke personen som ender opp med å stoppe andre i gata mens du angrer på alle øyeblikkene du gikk glipp av og mulighetene du mistet.
For å bruke Gandhis uttrykk: du blir den forelderen du ønsker å se, den du ønsker å være. Du innser at det handler ikke så mye om hva du gjør, men hvordan du gjør det. Det handler ikke om å gjøre de rette tingene men å ha hele din tilstedeværelse bakom de tingene du gjør. Da blir du en virkelig rollemodell fordi du baserer alle tingene du gjør på et vitalt, levende og tilstedeværende vesen. Det er den beste måten å leve livet på, uten sidestykke.
Gå innover eller gå glipp av
Det sies at: Gå innover eller gå glipp av. Det stemmer for deg og barna dine.
Jeg kan ikke komme på et bedre råd på det å være foreldre enn dette, for det utgjør en stor forskjell. Skap deg en trygg relasjon til din sjels sannhet. Å være fullt og helt tilstede er det beste fundamentet for all oppdragelse. Så kan du legge til alle dine triks og kunnskap og psykologi på toppen av det. Sannsynligvis kan du ignorere de fleste andre råd, men ikke dette. Gå innover eller gå glipp av.
